Tidslinje: Kraftproduksjon
Vi var der da de første gatelysene ble tent, og vi er her nå som det fullelektriske nullutslippssamfunnet skal etableres.
1892
Kristiania kommune etablerte Kristiania Elektricitetsværk i 1892. Byens aller første elektriske gatelys ble tent samme år.
1898
Aktieselskabet Hafslund blir etablert 18. mars 1898 som videreføring av et interessentfellesskap med formål å etablere kraftproduksjon i Sarpsfossen, samt å bygge en karbidfabrikk som skal utnytte kraftproduksjonen.
1899
De seks første aggregatene i Hafslund kraftverk settes i drift.
1900
Hammeren kraftverk, det første større kraftverket i Norge, står ferdig i Maridalen i Oslo. Ved åpningen ble det sagt at kraftverket skulle dekke Kristianias kraftbehov for all fremtid. I dag tilsvarer årsproduksjonen strømforbruket til 800 husstander.
Bildet er tatt i Skjærsjøelva i Nordmarka, Oslo i 1899.
1902
Norsk Hydros grunnlegger, Sam Eyde, etablerer Vamma Fossekompagnie med formål å bygge et kraftverk som skal forsyne en planlagt kunstgjødselfabrikk på Skjørten ved Vamma med elektrisitet. Selskapet overtas senere av Hafslund.
1910
Hafslund overtar aksjemajoriteten i Glommens Træsliberi, og dermed også Kykkelsrud kraftverk, som var satt i drift i 1903.
1912
Sam Eyde skrinlegger planene om kunstgjødselfabrikk på Skjørten, og selger Vamma Fossekompagnie med det uferdige kraftverket og alle tilhørende rettigheter til Hafslund.
1915
De to første aggregatene i Vamma kraftverk settes i drift.
1916
Arbeidene med Solbergfoss 1 starter opp.
1921
Elektrisitetsverket og gassverket i hovedstaden slås sammen til én bedrift, Kristiania Gas- og Elektricitetsverker.
1924
Solbergfossanlegget i Glomma står ferdig som landets største kraftproduksjonsanlegg, og har 13 aggregater.
1930
Elektrisitetsverket skifter navn til Oslo Lysverker.
1939
Oslo Lysverker starter utbyggingen i Hol.
1944
De to siste aggregatene i den gamle maskinsalen i Vamma kraftverk settes i drift. Kraftverket har dermed ti aggregater.
1946
Oslos engasjement i innlandet starter med etableringen av Vinstra Kraftselskap.
1947
Anleggsarbeidene for Nedre Vinstra kraftverk starter.
1948
Kommunene Oslo og Aker slås sammen, og Oslo Lysverker overtar Aker Elektrisitetsverk. Oslo Lysverker overtar dermed store fallrettigheter i Hallingdal og Vinstra.
1948
Det tolvte og siste aggregatet i Kykkelsrud kraftverk ble satt i drift.
1950
De første aggregatene i Hol 1 settes i drift.
1954
Oslo Lysverker deltar i etableringen av Opplandskraft, sammen med fylkene Oppland, Hedmark og Akershus. Selskapet bygger etter hvert seks kraftverk i Oppland og Hedmark.
1960
Det første aggregatet i Hemsil-utbyggingen settes i drift.
1964
De to første aggregatene i FKF (Fellesanlegget Fossumfoss–Kykkelsrud) settes i drift. Anlegget eies og driftes i samarbeid mellom Hafslund og Oslo Lysverker.
1967
Uste-Nes i Hallingdal settes i drift. Det er de største anleggene i Hallingdal.
1969
Oslo Lysverker starter kraftutbyggingen i Aurland.
Bildet viser helikoptertransport til Låvisberget i Aurland.
1971
Det ellevte aggregat i Vamma kraftverk settes i drift i en selvstendig bygning i forlengelsen av den gamle kraftstasjonshallen. Aggregatet er et av de største lavtrykksaggregatene i Europa.
1978
Sarp kraftverk ved Sarpsfossen settes i drift. Hafslund Produksjon AS og Borregaard AS eier 50 prosent hver.
1985
Solbergfossanlegget utvides med Solbergfoss II. Solbergfoss II er kjent for den gigantiske kaplanturbinen, som har samme kapasitet som de 13 turbinene i Solbergfoss I.
1989
Aurlandsanleggene, et gigantanlegg i verdensmålestokk, står ferdig, etter en anleggsperiode på tjue år. Seks kraftstasjoner utnytter store fallhøyder og enorme vannmengder. Anleggene har en samlet kraftproduksjon på nesten 3 TWh og stor reguleringsgrad.
Bildet viser montering av første aggregat i Aurland 1.
1985
Det tredje aggregatet i FKF (Fellesanlegget Fossumfoss–Kykkelsrud) settes i drift.
1991
Oslo Lysverker omdannes til aksjeselskap og skifter på samme tid navn til Oslo Energi AS.
1993
Hafslund kjøper fem mindre kraftverk med tilhørende anlegg og rettigheter av Mathiesen-Eidsvold Værk. Kraftverkene ligger langs Andelva i Eidsvoll kommune. Ett av kraftverkene overdras senere til Akershus Energi.
1996
Hafslund overtar Oslo Lysverkers andel i FKF (Fellesanlegget Kykkelsrud–Fossumfoss) i bytte mot aksjer.
Bildet viser maskinsalen i FKF (Fellesanlegget Kykkelsrud–Fossumfoss).
1996
Oslo Energi deles i to selskaper: Oslo Energi Nett AS med datterselskaper, og Oslo Energi Holding AS med datterselskapene Oslo Energi AS, Oslo Energi Produksjon AS, Oslo Energi Konsult AS, Oslo Energi Tele AS, Oslo Energi Installasjon AS, Oslo Energi Enøk AS og Sensa AS.
2001
Kraftomsetningsselskapet Oslo Energi AS og merkevaren «Oslo Energi» selges til Vattenfall. Oslo Energi Gruppen skifter samtidig navn til E-CO Energi.
2001–2003
E-CO Energi erverver 61,35 prosent av Oppland Energi i perioden.
2004
Småkraftverket Mago B i Andelva nedstrøms Hurdalssjøen settes i drift. Kraftverket erstatter et tidligere kraftverk på stedet.
2005
Øvre Otta-anleggene settes i drift. E-CO Energi er største eier i Øvre Otta gjennom eierskapet i Opplandskraft og Oppland Energi. I årene 2006-2008 utvides kapasiteten gjennom å overføre vann fra Breidalsmagasinet, noe som gir en samlet utbygging på 650 GWh.
2008
E-CO Energi åpner Lya kraftverk i Ål kommune. Det er det første kraftverket som bygges i Hallingdal på 40 år.
2008
Gamle Kykkelsrud kraftstasjon tas ut av drift.
2011
Det fjerde aggregatet i FKF (Fellesanlegget Fossumfoss–Kykkelsrud) settes i drift. Aggregatet er bygd som et selvstendig kraftverk, men med felles dam og reguleringsanlegg med de øvrige aggregatene ved FKF.
2013
Den nye kraftstasjonen Embretsfoss 4 åpner. Sammen med Embretsfoss 3 produserer anlegget i alt 330 GWh i året.
2015
Anleggsarbeidet for det tolvte aggregatet på Vamma – Vamma 12 – starter. Aggregatet bygges som et selvstendig kraftverk, men med felles dam og reguleringsanlegg med de øvrige aggregatene på Vamma.
2017
E-CO Energi kjøper 90 prosent av vannkraftproduksjonen til Hafslund. Ecos andel utgjør 2,8 TWh. Sammen med Solbergfoss utgjør disse kraftverkene i dag kraftverksområdet Glomma.
2018
E-CO Energi deltar i byggingen av fire store vannkraftverk: Rosten og Nedre Otta i Sel og Vågå kommuner i Gudbrandsdalen, Vamma 12 i Glomma og Tolga i Østerdalen.
2018
Oslo kommune samler eierskapet i Hafslund og E-CO Energi i et morselskap, Hafslund E-CO. De to datterselskapene fortsetter sine virksomheter som Hafslund Nett, som er Norges største nettselskap, og E-CO Energi, som er Norges nest største kraftprodusent.
2019
E-CO Energi og Eidsiva Vannkraft slår seg sammen og styrker posisjonen som Norges nest største vannkraftprodusent. Det nye vannkraftselskapet heter Hafslund Eco Vannkraft AS. Selskapet drifter produksjonen av mer enn 20 TWh og eier helt eller delvis 80 kraftverk i Aurland, Hallingdal, Innlandet og Østfold, med en samlet årsproduksjon på mer enn 17 TWh.
2019
Vamma kraftverk, Norges største elvekraftverk, blir utvidet med et nytt aggregat på Skiptvet-siden av Glomma. Det nye aggregatet, Vamma 12, øker produksjonskapasiteten med 230 GWh per år.
2020
Nedre Otta kraftverk er ferdig og settes i drift. Med en produksjon på 315 GWh er det et av de største nye vannkraftverksprosjektene i Norge de senere år.
2021
Åpningen av Tolga kraftverk våren 2021. Kraftverket vil ha en årsproduksjon på ca. 205 GWh ny, fornybar energi. Det tilsvarer strømforbruket til vel 10 000 husstander. Dette anlegget kan sette standarden når det gjelder miljø for kommende prosjekter, og spesielt fiskevandring.
Bildet viser inntaket til Tolga kraftverk. Terskeldammen har tre fiskeløp, slik at fisk kan vandre både oppstrøms og nedstrøms ved alle vannføringer.
2022
Kjøp av Norges største fjernvarmeaktør, Fortum Oslo Varme. Selskapet skifter navn i sammenheng med oppkjøpet til Hafslund Oslo Celsio.
2022
Åpningen av Mork kraftverk i Lærdal kommune i Vestland fylke. Kraftverket ble bygget med små miljøinngrep og høye krav til minstevannføring. Tunnelen ble elektrisk boret, noe som har bidratt til et lavt klimafotavtrykk, og anlegget er tilpasset framtidens krav til natur, klima og bærekraft. Kraftverket vil ha en årlig produksjon av fornybar energi på ca. 42,5 GWh.
2024
Hafslund kjøper Tonstad Vindpark i Sirdal og Flekkefjord kommune. Vindkraftverket har en installert effekt på 208 MW og en årlig produksjon på rundt 670 GWh.