Frigjør verdifullt areal

Oslo kommune har vedtatt ikke å utvide markagrensa. Dette betyr at byen i årene framover vil måtte fortettes. Derfor er det viktig å tenke kreativt og finne gode løsninger for hvordan vi kan utnytte byggenes areal best mulig. Fjernkjøling er en kollektiv løsning hvor én energisentral forsyner et stort antall bygg med kjøling. Dette er på mange måter svært arealeffektivt.

Tradisjonelt har næringsbygg i Oslo blitt kjølt ned ved at hvert bygg har sin egen individuelle energisentral. Slike energisentraler tar stor plass. I et større næringsbygg kan energisentralen, med alle sine tekniske installasjoner, beslaglegge flere hundre kvadratmeter. Fjernkjøling derimot, tar liten plass, for her blir kjølingen levert til bygget utenfra via en kundesentral i bygget.

Også areal på taket kan frigjøres fra tekniske installasjoner. Frigjort takareal kan benyttes til andre nyttige formål, som for eksempel blågrønne tak.

Blågrønne tak

For Oslo kommune er det viktig å ruste byen for et varmere og våtere klima og fremme biologisk mangfold. En av de viktigste og mest effektive løsningene mot overvann i urbane strøk, er blågrønne tak.

Blågrønne tak er tak dekket med levende planter som benyttes til å lagre regnvann. Ved store regnskyll suger de til seg vann. Vannet slippes ut igjen over lang tid, noe som reduserer belastningen på overvannsnettet. Blågrønne tak består av flere lag: Selve plantene, jorden de plantes i, og et lag for å lagre og drenere vann.

Oslo kommune har også et ønske om å øke utbredelsen av solceller til lokal kraftproduksjon. Solceller kan enkelt integreres med blågrønne tak.

En kollektiv energiløsning

Fjernkjøling er en kollektiv kjøleløsning. I områder hvor vi skal tilby fjernkjøling, vil det ikke lenger være behov for at hvert enkelt bygg har sin egen kjøleproduksjon og sine egne energibrønner. Fjernkjøling er dermed en smart og arealeffektiv energiløsning som legger til rette for videreutvikling og fortetting av byer og tettsteder.

Her kommer lenke til "Hva er fjernkjøling?"

Bidrar til å fase ut klimagasser

For å kjøle ned et bygg, trenger man et kjøleanlegg. Der det ikke er fjernkjøling produseres kjøling av en lokal varmepumpe eller kjølemaskin. En kjølemaskin, som er en varmepumpe som benytter den kalde siden i stedet for den varme, er fylt med et kjølemedium tilpasset formålet. En del kjølemedier har uheldige miljømessige konsekvenser ved utslipp, blant annet har en del av dem høy drivhuseffekt og det er besluttet å fase ut bruken av dem. I EU diskuteres et forbud mot kjølemedier som inneholder stoffer som omtales som «evighetskjemikalier». Naturlige kjølemedier som propan, ammoniakk og CO2 har ikke de samme negative miljøvirkningene, men har utfordringer med brennbarhet, giftighet og eksplosjonsfare.

Produksjon av fjernkjøling involverer også gjerne en kjølemaskin eller varmepumpe. Dersom den er installert med et naturlig kjølemedium vil det kunne erstatte alle de lokale anleggene. Det bidrar til å fase ut kjølemedier med negative miljøvirkninger.

Fjernvarme og fjernkjøling avlaster kraftnettet i Oslo

For å få til en mest mulig miljøsmart og energieffektiv byutvikling i Oslo, må vi ha et bevisst forhold til det å bruke strøm. Det er unødvendig å benytte strøm til å varme opp og kjøle ned bygg, der det finnes alternativer. Strøm trenger vi til andre ting, som for eksempel å elektrifisere transportsektoren, bygg og anleggsbransjen og til å bygge datasentre.

Fjernvarme og fjernkjøling i Oslo er basert på fornybare og karbonnøytrale energiressurser og reduserer effektbehovet for elektrisitet i byen. Dette er kostnadseffektive løsninger som bidrar til en bærekraftig byutvikling.