Et gigantanlegg i verdensmålestokk

Når du kommer til Aurland første gang, er det sannsynligvis de dramatiske fjellene du fester deg ved. Hvert år kommer et stort antall turister hit på jakt etter naturopplevelser.

Men du kan se Aurland på to måter. Aurland har enorme vannressurser med et betydelig antall ferskvann spredt utover store fjellområder. Her er det i tillegg store fallhøyder. Utnytting av disse vannressursene har gjort Aurland til en av Norges rikeste kommuner. Kraftutbyggingen i Aurland startet sommeren 1969. Aurland var på den tiden uten veiforbindelse. Bygging av veier måtte derfor skje først. Det ble bygd mer enn 160 kilometer med anleggsvei gjennom svært vanskelig terreng. Der det ikke var mulig å bygge vei, tok de i bruk noe helt nytt den gangen: Helikopter.

Kraftutbyggingen i Aurlandsdalen er et sirlig nettverk av dammer, tunneler og kraftstasjoner. Det samme vannet blir utnyttet flere ganger når det passerer gjennom de forskjellige kraftstasjonene på sin vei nedover fra høyfjellet til fjordbunnen.

Prosjektet var gigantisk i verdenssammenheng. 37 fjellvann var med i utbyggingen. Det ble bygget 11 demninger og 11 bekkeinntak. Da alle de fem kraftverkene sto ferdig i 1989, produserte de til sammen 2,6 TWh.

Aurlandsdalen er fremdeles en perle i norsk natur, mye takket være innsats fra miljøvernerne. Idyllene er de samme, og tilreisende og fastboende kan nyte naturen som tidligere. Fiskemulighetene er også godt tatt vare på i elvene som er bygget ut. Hafslund har en egen genbank for laks som er bygd opp av villfisk hentet ut fra elva som 10-15 cm store fisk og tatt inn på anlegget. Ungfisken blir foret opp til stamfisk. Det blir plantet ut ca. 300 000 øyerogn hvert år.. I selve Aurlandsdalen merker man lite til en av de største kraftutbyggingene landet vårt har sett.

Kompetanse videreført av oljeindustrien

Regndråpene som faller i Aurlands naturskjønne omgivelser omgjøres til den energi som kreves for å opprettholde vårt moderne liv. Våre fjell er paradoksalt nok også våre produksjonsområder. Anleggene i Aurland står fortsatt som en av de mest vellykkede utbygginger i moderne tid.

Men utbyggingen skulle vise seg å få enda større betydning for Norge. Ekspertisen man tilegnet seg har i ettertid vært en verdifull norsk eksportvare. Den kunnskap og kompetanse som man utviklet innen betong og fjellteknologi var delvis grunnleggende for den norske oljeindustrien, som ble basert på støpte betongplattformer.